Assessment

Gordon Stobar t
Kari Smith
RLM prosjektet
Roar Engh
Henning Fjørtoft
Knut Roald:
Har skoler og kommuner mulighet til å utfordre styringslogikken? Den statlige logikken er basert på tall accountability og læring utvikles ikke slik.Økt handlingsrom fører til økt vakum hvor kommunene kommer inn med regelverk og forsvar for saksøking. Noen kommuner har greid å gripe handlingsrommet for å skape læring i fellesskap. Noen rektorer jobber dynamisk med kollegiet slik at det skapes læring gjennom styringslogikken. Lærere er opptatt av vurdering for læring, men det er ingen forståelse for verdien av nsjonaleprøver og elevundersøkelsen i denne sammenhengen. Hva er forskjellen på forvaltningslogikken og læring:
Informasjon - kunnskap
Medbestemmelse - medskaping
Forvalitningsledelse - utviklingsledelse
Kvalitetssystem - kvalitetsarbeid

Hva kjennetegner skoler hvor de lykkes.
De har tydelig ledelse, men hva er det? ( hentet fra management tenkningen)
Finner vi det som er lett å finne, eller det som er viktig å finne? Stiller vi kvalitetskrav til kvalitetsarbeidet?
Ingen sammenheng mellom tilsyn på 13.10 og nasjonale prøver.
Wells læringssyklus 1999. Individ -------fellesskap: lav intensjonalitet--------høy intensjonalitet: Erfaringer - informasjon- kunnskapsbygging (i fellesskapet) - Innsikt på individnivå- . Dette innebærer at det ikke er noen vei fra informasjon til individet, det må gå om fellesskapet. Å få grep om formativ tenking i organisasjonsvurdering er viktig for at det skal skje i klassene mellom lærer og elev.
  1. Samhandlingsarenaermellom alle: lage nye mellomarenaer: kvalitative og kvantitative kvalitetsvurderingsspørsmål
  2. Forstå forkjellen mellom usystematisk ( tilfeldige undersøkelser) systematisk ( satt i system med) og systemisk
  3. Systemisk: naturvitenskapens tenkning fungerer ikke, vi må bruke økologiens tenkning. Utgangspunkt i læreren som engasjeres
  4. Problemstillinger: Dewey, the theory of inquiry- alt begynner med en problemstilng, forskningsspørsmål: Finn de viktigste tendensene og foreslå hva du vil gjøre med det.Alle må stille opp.
  5. Lineært/ hierarkisk: Årsaken er ikke dert viktigste, men å finne nok faktorer for vekst. Gregory Bateson Learning 0= thinking & doing+ deeper levels of learning

Theory of Inquiry, eksempler på systemisk kvalitetsarbeid
Vi har en politik argumentasjon og ikke en faglig tilnærming. Data er ikke vurdering.
  • Forberedelse: fin ut noe ut fra en problemstilling individuelt
  • Runde: alle presenterer sine tanker, løsningsforslag
  • Gruppedrøfting før plenum:
  • Plenum: diskuter løsningsforslag i fellesskap, utelat motforestillinger i søkerfasen
  • Vurder alle + før alle -
  • Distribuer ansvaret for møteledelse og referat.
Resultatkvalitet - prosesskvalitet - strukturkvalitet: Vi har mange debatter på samme lærermøte ( 32) vi må bort fra den politiske koden. Vi trenger fruktbare prossesser. Tydelig ledelse som trenger tankekraft.
FØR-UNDER-ETTER prøvene. Hvordan foregår arbeidet? Det må være en vurderingskultur:
  • Før: Medskapende arbeid basert på erfaring og forventning
  • Under
  • Etter: refleksjon og aksjon, fellesskap og så individ
Noen skoler har nytte av ekstern vurdering. De vil bruke dette til noe godt.
skolebasert vurdering( finner ut selv) . De har tatt tak i formativ vurdering
Elevvurdering ( det er grunnleggende)

http://media01.smartcom.no/Microsite/go.aspx?eventid=5099&urlback=null&bitrate=1608873 Video- Wiliam 2010 forelesning

Summativ vurdering

FORSKRIFT til opplæringsloven fastsatt 01.08.09

Opplæringsloven
Forskriften august 2009
Rundskriv januar 2010
  • Brosjyrer og materiellpakke ( video)
  • Idebank på nett - udir.no - skolenettet.no/vurdering
  • Midler i 2010 til nasjonal satsing på vurdering og læring 14 millioner ( våren 2010 planlegges bruk av midlene FK)
  • Arbeide med måloppnåelse, nasjonalt i noen fag ( vurderes), forskning på sluttvurdering ( kvalitativ rapport 01.05.2010
  • Samarbeid med UH-sektoren om vurdering (NELVU) + 10 institusjoner skal med Individuell vurdering (midler)
  • Oppdragsbrev 27-09: mappevurdering som stpkt ( mulig i dag, kartlegge erfaringer)/eksamensform ( mappe + andre) 1.mars 2010, sendes rapport til departementet. Utprøving 2010-1-(12)

§ 3-2. Formålet med vurdering
Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane, lærlingane og lærekandidatane.
Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag.
§ 3-11.
Undervegsvurdering
Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg.
Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling.
§ 3-4. Karakterar i fag mv.:
I grunnskolen til og med 7. årstrinnet skal det berre givast vurdering utan karakterar.
Frå 8. årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurdering også givast med talkarakterar. Det skal brukast talkarakterar på ein skala frå 1 til 6. Berre heile talkarakterar skal brukast.


Stortingsmelding nr 44 2009


Regjeringen (Stoltenberg II)vil:

• gjennomgå læreplanene i fellesfag med sikte på at kompetansemålene i størst mulig grad skal egne seg for yrkesretting
• forskriftsfeste et generelt krav om at opplæringen i fellesfagene skal være faglig relevant og tilpasset de ulike utdanningsprogrammene
• utarbeide veiledninger til læreplaner for fag som gir konkrete eksempler på hvordan opplæringen i fellesfagene gjøres faglig relevant for elever på ulike utdanningsprogrammer
• fremme forskning om yrkesretting
• vurdere eventuelle endringer i eksamen i engelsk i sammenheng med gjennomgangen av læreplanene i fellesfagene
+ Arbeidslivserfraring kommer inn som fag på linje med fremmedspråk, og fordypning i engelsk og norsk.




cognative3.jpg


Vurdering av læring - Vurdering for læring - Vurdering for undervisning

-kommentarer i forhold til faget
-i forhold til kjente mål
-i forhold til kjente vurderingskriterier

Vurdering foran skjermen

-språk - samle seg om enkelte områder eller korrekturlese for publisering
-struktur - arbeide med sjangerforståelse og teksters avsnitt, innledning og avslutning
- innhold - arbeide med å fremstille tanker i tekster, presentere tema etc.
-Skolearena.no

Vurdering på skjermen

-Innhold - drøfte innhold i en sosial kontekst, kritisk literacy - stille spørsmål som fremmer læring




Ressurser

http://www.nysedregents.org/

http://folk.uio.no/sirilu/07-MEX/MEX-idebank.htm
http://folk.uio.no/sirilu/07-MEX/Kriterier7.mai.html
http://www.nysedregents.org/
http://www.ciep.fr/en/delfdalf/
http://diplomas.cervantes.es/candidatos/modelo.jsp
http://www.nysedregents.org/Spainhttp:diplomas.cervantes.es/candidatos/modelo.jsp
http://www.ciep.fr/delfdalf/
http://www.ciep.fr/delfdalf/

Forelesninger

external image vnd.ms-powerpoint.png NELVU_INGER.ppt
external image vnd.ms-powerpoint.png PPU_INGER_short.ppt


Henning Fjørtoft


Informasjon, sortering, organisering
Observasjon, dialog, produkt

Normbasert til 2006
Kriteriebasert etter Kunnskapsløftet

Testkulturen ,motstrøm til
Hva signaliserer prøven? Hva er innholdet og hva leser eleven på til prøven? Hva inebærer karakteren?
Black&Wiliam 2002 Tester og prøver fremmer overfladisk læring. Fokus på karakterer fremer konkurranse, ikke læring.
Læreren må dele informasjon om elevens kompetanse med andre. ELevene må trenes i å vurdere seg selv og andre. Elevene må forstå neste steg i sin læringsprosess. Læreren må utvikle effektiv kriteriebasert undervisning. Systematisk bruk av målrettet informasjon kan øke læringsutbyttet med inntil 70-100%.

Mappevurdering.
Eleven har dokumentasjonsbyrden, mens læreren har designbyrden.
Validitet - etter kompetansemål, virkelighetsnært, prosessorientert skriving, prosjektarbeid, åpne oppgaver, muntlig-skriftlige prøver som tester kunnskap og reproduksjon har lav validitet.
Reliabilitett- like prestasjoner vurderes likt, fortolkningsfellessap, beskriving av mestringsnivå
Arbeidsformer som fremmer læring har størst arbeidsbyrde: Prosess Oorientert Skriving og Mappevurdering. Vi har glemt å designe arbeidet i forkant.

Undervisningsdesign / Praksisteori
  • Forankring i kompetansemål
  • God Oppgaveformuliering
  • Kriterier som danner link til oppgave og målene.
Stillasbygging - Vygotsky
Instructional design
Curriculum planning

Innhold, Struktur og språk
John Biggs 199 Hva eleven er, hva læreren gjør, hva eleven gjør OBTL Outcome-based teaching
Wiggins og McTighe 205 OBTL fremme dyp forståelse, backwards by design 1) operasjonaliser kompetansemålene, kunnskaper, ferdigheter og forståelse
2) dokumentajon av kmpetanse og hvordan vurdere 3) planlegg undervisningstimen, æringsakrivitet, tekstutvalg, undervisning, filmer, etc.

Assessment and rubrics